Hvordan nordmenn sparer

Mange nordmenn har bestemt seg for å spare mer og mer i det siste.

Det å spare i bank er et trygt alternativ, som gjør at pengene i hovedsak alltid er tilgjengelig. Imidlertid er det mange som ønsker høyere avkastning enn det man får på et bankinnskudd. Ny statistikk fra SSB viser at nordmenn sparer mer og mer. Urovekkende nok så låner vi også mer. Men gapet mellom har blitt mindre, og det er jo positivt.

Det finnes mange måter å spare på, som kan gi deg høyere avkastning på sparepengene. Her er de vanligste sparingsmetodene som de fleste nordmenn foretrekker.

Sparing i fond

Det vanligste er å spare i verdipapirfond. Det anbefales at man bygger porteføljer av flere verdipapirfond, slik at porteføljen kan skreddersys med utgangspunkt i den enkeltes holdning til risiko, tidshorisont og forventet avkastning. Normalt vil det være slik at jo større andel aksjefond, desto større risiko for tap i det korte bildet. Men samtidig også høyere forventet avkastning i et lengre perspektiv.

Det finnes flere typer fond du kan spare i.

Pengemarkeds- og obligasjonsfond – rentefond

Rentefondene investerer hovedsakelig i rentebærende papirer utstedt eller garantert av stat, kommuner, banker eller større industriselskaper. Risikoen anses derfor som liten.

Aksjefond

Aksjefond gir meravkastning over tid, men også høy risiko i et kort tidsperspektiv.

Skattefordel

Nok en fordel ved å spare langsiktig i aksjefond er skattekreditten. Med pengene på bankkonto må du betale skatt av avkastningen din hvert år. I aksjefond slipper du å betale skatt før du selger andelene. De pengene du sparer på å ikke betale skatt blir stående i fondet, og gir en renters renteeffekt som over mange år kan bli betydelig. I tillegg får du rett til skjermingsfradrag. Dette gjelder både spareavtaler og engangsinvesteringer i aksjefond.

Engangsinvestering

Ved engangsinvesteringer i verdipapirmarkedet utsetter du deg for noe som heter timingrisiko. Med timing menes at du investerer pengene på ett tidspunkt, og dette tidspunktet kan være enten godt eller dårlig – risiko med andre ord. Om timingen er god eller dårlig dreier seg i all hovedsak om man har hatt flaks eller uflaks. Hvis man har uflaks og timingen er dårlig, kan det få betydelig negativ konsekvens for avkastningen på sparepengene dine. Historien viser faktisk at mange kjøper fondsandeler nåraksjemarkedet har steget over lang tid og selger igjen når det nærmer seg en bunn.

Spareavtale

Ved en spareavtale reduserer du risikoen for dårlig timing. Hvis man sprer sparepengene i flere produkter eller markeder, reduseres den totale risikoen ytterligere. Spareavtaler egner seg best for sparing over lang tid. Hvis du sparer jevnt og trutt, eksempelvis i et solid aksjefond, vil du oppleve at svingningene i aksjemarkedet jevner seg ut. En av årsakene til dette er at du får kjøpt flere fondsandeler – for det samme sparebeløpet – når kursene faller. Dermed har du flere andeler som stiger når markedet snur igjen. Du kan selvsagt når som helst avslutte eller ta en pause i sparingen.

Suksessforvalter Gunnar Torgersen i Holberg Forvaltning sier:
”Aksjefond er det beste spareproduktet på lang sikt, men nordmenn velger isteden dyre moteprodukter som er vanskelige å forstå. Det er trist.”

Gunnar Torgersen mener det er på tide å renvaske aksjefond fra det dårlige ryktet det har hatt siden aksjenedturen i 2001.