Høyresiden vil senke sparekravet for boliglån

En ny regjering vil senke kravet til å stille med egne penger

Alle de borgerlige partiene vil senke kravet til å stille med egne penger for å få boliglån. Finanstilsynet mener banker og boligkjøpere trenger regler slik at kjøperne ikke låner mer enn de kan bære.

– Jeg føler det nesten som umulig å komme inn på boligmarkedet i min situasjon, sier den nyutdannede sosionomen Anne Kristin Lein (25).

Lein har nylig fått seg fast, trygg jobb som miljøarbeider i Oslo kommune med over 430 000 kroner i årslønn inkludert tillegg. Likevel kjennes drømmen om å kjøpe egen bolig uoverkommelig.

Hun har ikke mulighet til å få hjelp fra foreldrene sine og frykter hun vil være godt opp i 30-årene før hun har fått spart opp nok penger til å oppfylle Finanstilsynets retningslinje. Den sier at hun normalt må stille minst 15 prosent av boligens pris i egne penger før hun kan få lån i banken.

Det var sent i 2011 at Finanstilsynet satte opp dette egenkapitalkravet fra 10 til 15 prosent.

– Med grensen som er i dag, er det veldig langt frem i tid før jeg kommer meg inn på boligmarkedet. Hvis grensen hadde blitt senket, hadde det vært mer overkommelig. Det er demotiverende å tenke på at jeg må kaste vekk så mange tusen på å være i leiemarkedet i så mange år, sier Lein.

Borgerlig enighet

I årets valg er det et tydelig skille mellom høyre- og venstresiden når det kommer til egenkapitalkravet for boligkjøp. Alle de fire borgerlige partiene er enige om å redusere kravet.

Mens Fremskrittspartiet vil fjerne kravet helt, ønsker Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti å redusere det til 10 prosent (se oversikt nederst i saken).

Regjeringspartiene ønsker på sin side å opprettholde dagens nivå. Arbeiderpartiet viser til at nordmenns voksende gjeld og de høye boligprisene ikke bare kan utgjøre en risiko for enkeltpersoners økonomi, men også for næringslivet og stabiliteten i norsk økonomi.Watch Full Movie Online Streaming Online and Download

– Rammer de nyetablerte

Høyres Michael Tetzschner argumenterer for at kravet burde være lavere fordi det viktigste for bankene ikke er kundenes sparehistorikk, men deres evne til å betjene lån i fremtiden.

– Det er ikke sikkert man bør stramme inn overfor den gruppen som har lav sparing fordi de har vært gjennom utdannelse, sier han.

– Men hva med det hete boligmarkedet? Er det ikke lurt med tiltak som demper det?

– Dette egenkapitalkravet handler ikke om dem som har en bolig å selge, fordi de har nytt godt av en verdistigning i markedet og har derfor egenkapital. Det rammer bare nyetablererne. Det blir et for spesielt segment til å ha en prisdempende effekt, sier Tetzschner.

Vil dempe prisveksten

Sjefen i Finanstilsynet, Morten Baltzersen, forsvarer økningen i kravet til 15 prosent.

– Vårt generelle inntrykk er at bankene i store trekk har fulgt opp retningslinjene. Samtidig er det rom for forbedringer, sier han.

På spørsmål om hva han vil si til unge boligkjøpere som blir stoppet av kravet, svarer han:
– For det første vil tiltak som bidrar til å begrense presset i boligmarkedet på sikt kunne gjøre det lettere å kjøpe egen bolig. For det andre er det viktig å redusere risikoen for at folk låner for mye, slik at de senere ikke klarer å betjene lånet. Det er en stor belastning.

I tillegg nevner han hensynet til solide banker og faren ved at gjeld som bygger seg opp blir tatt raskt ned igjen.

– Da strammer låntagerne til i forbruket for å redusere gjelden. Hvis mange gjør dette samtidig, kan det føre til et tilbakeslag i landets økonomi, sier han.

– Klarer ikke lånekundene å ta vare på seg selv?

– Historien har vist at det er behov for offentlige reguleringer og retningslinjer for å ta vare på langsiktigheten både hos långivere og lånekunder, sier Baltzersen.

Tror det virker

Sjeføkonom Øystein Dørum i meglerhuset DNB Markets har to roller. Han er ansatt i landets største bank og han er bankens frontmann når det gjelder å vurdere norsk økonomi på uavhengig grunnlag.

– Finanstilsynets retningslinje virker etter hensikten for noen nye låntagere, sier han.

Dette mener de ulike partiene om kravet til egenkapital

Frp: Vil ikke ha noe krav for egenkapital i det hele tatt. Mener at bankene gjør vurderingen best selv sammen med låntager.

Høyre: Vil senke kravet til 10 prosent. Ønsker heller å sikre stabile banker og trygg norsk økonomi på andre måter.

Venstre: Vil redusere kravet til 10 prosent. Ønsker å gjøre terskelen for å komme inn på boligmarkedet lavere for unge voksne.

KrF: Vil redusere til 10 prosent. Mener dagens krav skaper et klasseskille på boligmarkedet.

MDG: Har ikke programfestet egenkapitalkrav, men sier de er bekymret for konsekvensene som dagens krav har for unge boligkjøpere.

Sp: Vil beholde dagens krav.

Ap: Vil beholde dagens krav på egenkapital. Viser til Finanstilsynets råd og nordmenns voksende gjeld samt de høye boligprisene.

SV: Mener dagens krav er fornuftig, og at det gjør norsk økonomi mindre sårbar.

Rødt: Vil ha grensen på «et lavere nivå». Mener dagens krav stenger folk ute fra boligmarkedet.